Empfohlener Beitrag

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litte...

Montag, 19. Februar 2018

Gjøgleren og krigen. Daniel Kehlmanns roman "Tyll"


Gjøgleren Till
Till Eulenspiegel skal ha vært en omstreifende gjøgler på 1300-tallet i Tyskland, kjent ikke bare for sine kunststykker, men også for sitt vidd og sine treffsikre kommentarer. Hans liv og levnet ble for første gang omtalt i skjemtediktet Ein kurtzweilig lesen von Dil Ulenspiegel, geboren vß dem land zu Brunßwick, wie er sein leben volbracht hat (1510). Den myteomspunnene Till-skikkelsen har dannet grunnlag for mange kunstneriske bearbeidelser. Blant forfatterne som har grepet fatt i den fargerike skikkelsen er blant annet Erich Kästner og Christa Wolf – og nå suksessforfatteren Daniel Kehlmann.

Till blir til Tyll
Kehlmann flytter sin hovedperson, som han kaller for Tyll istedenfor det mer vanlige Till,  fra 1300-tallet til 1600-tallet, til Trettiårskrigen. Romanen åpnes med en fargerik og spennende skildring om Tylls barndom og oppvekst i en liten og fattigslig landsby. Faren hans, som er møller, forsøker å hjelpe landsbybefolkningen gjennom kunnskap om naturmedisin ispedd litt magi, – og blir til slutt offer for inkvisisjonen og tatt av dage som følge av en brutal hekseprosess. Unge Tyll har ikke lenger noen framtid på det lille stedet, og rømmer hjemmefra. Han er flink til å sjonglere, og slår seg sammen med en eldre omreisende gjøgler for å tjene så vidt det er til livets opphold. Som farende fant står Tyll nå på utsiden av samfunnet, rettsløs og et potensielt offer for sult, landeveisrøvere og krigen. Men snart kjenner både barn og gamle, fattige og rike historiene om hans kunstner og merkelige evner. ”Der Tyll kommt!”

 

Trettiårskrigens herjinger
Og akkurat når man som leser gleder seg til å fortsette med å dukke inn i Tylls videre reise, gjør Kehlmann som han ofte gjør: vrir romankaleidoskopet rundt og fortsetter historien fra en helt annen vinkel. I resten av romanen er det framstillingen av Trettiårskrigen og dens ødeleggelser – både materielle og menneskelige – som står i sentrum. Med dette grepet åpenbarer Tyll seg virkelig som en historisk panoramaroman. Krigen raser og legger landskap døde. Tretti år kunne på 1600-tallet omfatte et helt liv eller en hel generasjon, det vil si at mange mennesker i Europa aldri hadde opplevd noe annet enn krigens herjinger.

Romanens ulike handlingsstrenger beveger seg fram og tilbake blant frontene. Menneskene er på reise, på flukt gjennom et rasert og dødt landskap. Blant personene vi møter er kongeparet Friedrich og Elisabeth (født Elisabeth Stuart) av Böhmen, som etter å ha vært konge og dronning av Böhmen kun ett år, 1619-1620 (derav kallenavnet ”der Winterkönig”), er på hvile- og hjemløs vandring gjennom Europa på forgjeves leting etter hjelp for å få kongedømmet sitt tilbake, forfatterne Martin von Wolkenstein og Paul Fleming (sistnevnte ønsker å skrive lyrikk på tysk, noe som hans samtidige syns er en fullstendig latterlig tanke), jesuittene Athanasius Kircher og Oswald Tesimond, som i sin tid stod bak torturen og henrettelsen av Tylls far.

Tylls skygge
Men hvor ble det av Tyll? På den grufulle ferden over slagmarkene og ødelandet møter alle Tyll – eller i alle fall tror de at de møter Tyll, som en skygge, som en gjøgler, som en soldat eller sammen med sitt snakkende esel. Eller er det bare deres egen fantasi og overtro som spiller dem et puss?

Også for leseren er Tyll vanskelig å gripe. Er det hans skygge vi ser i teksten? Eller er det bare en innbilning? Vi vet at i narrens speil avsløres samfunnets, storpolitikkens og krigens galskap – og våre innerste redsler og samvittighetskvaler. I Kehlmanns litterære univers blir Tyll også et bilde på fortellerens, litteraturens og fantasiens makt. Tyll er også, som så å si alltid hos Kehlmann, et poetologisk manifest.

Illustrasjon fra en av de første bøkene om Till Eulenspiegel
  
Tyll ist das beste Buch, das Daniel Kehlman bislang geschrieben hat”
Tyll er – mener Volker Weidermann i Spiegel – Kehlmanns beste roman til nå.
Tyll ist das beste Buch, das Daniel Kehlmann bislang geschrieben hat […]. Ja, es ist wieder ein Geschichtsbuch, wie 2005 Die Vermessung der Welt, der meistverkaufte deutsche Roman seit Patrick Süskinds Parfum, das Buch, mit dem Kehlmann zum Weltstar der deutschen Literatur wurde. Aber anders als die hyperionisch erzählte Geschichte der deutschen Weltvermesser […] ist das neue Werk ein – ja – zu Herzen gehendes, lebensvolles, wundervoll undistanziert geschriebenes, brutales, modernes, romantisches deutsches Epos. […] Tyll ist Daniel Kehlmanns Sieg über die Geschichte, sein historischer Triumph.

Les mer om Kehlmann på Tyskbokhylle: Du hättest gehen sollen, Die Vermessung der Welt og som Månedens forfatter.

Daniel Kehlmann: Tyll (Rowohlt 2017)

Freitag, 9. Februar 2018

På flukt. Daniel Höras ungdomsbok ”Das Schicksal der Sterne”



1945 og 2015
I ungdomsromanen Das Schicksal der Sterne fletter Daniel Höra to skjebner og to tidsepoker sammen: Med utgangspunkt i historiene til afghanske Adib og tyske Karl viser han parallellene mellom flyktningkatastrofen i 2015 og situasjonen i Tyskland våren 1945, da millioner tyskere var på flukt vestover, delvis for å komme unna russerne, men også fordi de ble fordrevet fra Schlesien.

Schlesien og Afghanistan
Våren 1945 var tenåringsgutten Karl på flukt vestover. Karl, som bodde i en liten by i Schlesien sammen med moren og søsteren sin, ble som mange andre fordrevet da krigen var over. I det sønderbombede Berlin var mottakelsen var alt annet enn hjertelig, det var hardt å bygge opp en ny eksistens – og bli akseptert. Den pensjonerte juristen er nå en gammel mann, men de vonde minnene har aldri helt sluppet taket.

70 år senere flykter 15 år gamle Adib sammen med moren sin og to brødre fra Afghanistan til Berlin etter at faren, som jobbet som tolk for tyskerne, ble drept av Taliban. Etter en lang og dramatisk flukt – fra Afghanistan over Iran, gjennom Tyrkia, Hellas, Ungarn, Østerrike og gjennom Tyskland –  kommer han, moren og lillebroren til slutt til Berlin, en flukt ikke mindre dramatisk enn Karls strabasiøse ferd tvers gjennom et ødelagt land rundt 70 år tidligere. 


 
Berlin 2015: Adib og Karl
Romanens hovedhandling utspiller seg i Berlin rundt 2015. Adib bor sammen med moren og broren i et nedslitt og trangt flyktningmottak mens de venter på at asylsøknaden skal behandles. Adib går på skolen og lærer raskt tysk, og det er ingenting han heller vil enn å bli en del av Tyskland, som han har hørt så mye om av faren sin. Men den flinke og oppvakte gutten blir ikke godtatt av klassekameratene. Det trangbodde asylmottaket, den usikre framtida og ikke minst de traumatiske minnene fra en farlig flukt er en tung bør for den unge gutten. Støtte finner han hos vaktmesteren på skolen og hos Marie, Karls unge niese.

I Berlin blir Adib og Karl, som nå er en gammel mann, kjent gjennom en dramatisk tilfeldighet. Da Karl, som sitter på en benk i parken og leser, plutselig bryter sammen og blir hentet av ambulansen, oppdager Adib at det ligger igjen ei bok på gresset. I boka finner han navn og adresse, og han tropper opp for å levere boka tilbake. Da Karl kommer til asylmottaket for å takke den ærlige finneren, oppdager de to at  de deler en felles lidenskap: interessen for stjernehimmelen. Et vennskap oppstår, og Karl, som gjenkjenner mye av seg selv i Adib, forsøker etter beste evne å hjelpe den unge gutten og familien hans.

Flukt og menneskeverd
Das Schicksal der Sterne er en påminnelse om at man ikke må mange generasjoner tilbake i tid siden det var millioner av mennesker på flukt i Europa. Også den gang møtte flyktningene på fordommer, motvilje og åpent fiendskap. Gjennom parallellene mellom skjebnene til Adib og Karl viser forfatteren hva flukt og forfølgelse gjør med mennesker, hvor dypt traumene går, hvor mye det koster å bevare verdigheten når alt man kjenner forsvinner – og at det å møte respekt, forståelse og få hjelp er helt grunnleggende for å klare å gjenvinne fotfestet.

Das Schicksal der Sterne er en spennende og engasjerende ungdomsbok, som tar leserne på alvor og som gjerne også kan leses av voksne. I tillegg til den aktuelle tematikken gir den innblikk i et stykke tysk historie.   

Les mer om ungdomsromaner med samme tema på Tyskbokhylle: Julya Rabinowich’ Dazwischen: Ich og Lotte Kinskofers Aufgeflogen.

Daniel Höra: Das Schicksal der Sterne (Bloomoon 2015)

Donnerstag, 1. Februar 2018

Månedens forfatter: Adelbert von Chamisso


Adelbert von Chamisso ble født i Frankrike i 1781. I kjølvannet av den franske revolusjonen måtte familien flykte og slo seg ned i Berlin, hvor Chamisso vokste opp. Som voksen ble han prøyssisk offiser, naturforsker, oppdagelsesreisende – og forfatter, mest kjent for historien om mannen som solgte sin egen skygge: Peter Schlemihls wundersame Geschichte (1814). 


Les mer om Adelbert von Chamisso i Store norske leksikon.

Samstag, 20. Januar 2018

Medusas flåte. Franzobels roman "Das Floß der Medusa"




Fregatten Medusa
I juni 1816 seiler fregatten Medusa ut fra Frankrike og setter kursen mot Senegal; om bord er mannskap og passasjerer, i alt rundt 400 mennesker. Den ukyndige kapteinen nekter å høre på offiserene som advarer mot at skipet er ute av kurs. Da skipet 2. juli kjører seg fast på de beryktede Arguin-sandbankene, er katastrofen et faktum. Medusa har seks livbåter med, og disse kan kun romme et fåtall av menneskene om bord. Mens kapteinen, offiserene og de velbeslåtte passasjerene raskt kommer seg over i livbåtene, snekrer andre sammen en provisorisk flåte, den berømte og beryktede Medusas flåte. Tanken er at livbåtene skal trekke flåten med nesten 150 mennesker på etter seg. Men flåten er tung og vanskelig å manøvrere, og de som sitter i livbåtene frykter at den trekker dem under. For å redde sitt eget liv, kutter til slutt en av offiserene lina og overlater Medusas flåte til seg selv. 10 dager senere finner et annet skip flåten. Kun femten personer har overlevd, – og det blant annet ved å spise sine døde medpassasjerer. Av de overlevende er det bare et par som kommer seg på fote igjen. Blant dem er skipslegen Jean-Baptiste Henri Savigny og geografen Alexandre Corréard som senere skriver bok om tragedien.


Medusas flåte som kunstnerisk sujett
Skjebnen til de ulykkelige på Das Floß der Medusa ble kjent ikke minst gjennom maleriet av Théodore Géricault (1819), men også gjennom film, musikk og litteratur. Romanen av den østerrikske forfatteren Franzobel  (pseudonym for Franz Stefan Griebl, født i 1967) representerer imidlertid en radikalt ny tilnærming til Medusa-stoffet.  Avisa Frankfurter Allgemeine Zeitung trekker fram de tyngste superlativene i sin omtale av romanen: 

Statt einfach einen historischen Roman zu ”erzählen“, wird hier mit unbändiger Fabulierlust ein provozierendes Gemälde entworfen, in dem Faktum und Fiktion sich bis zur Unkenntlichkeit vermischen. Vor allem wird der Leser aus dem trockenen Lesesessel in eine unentrinnbare „künstliche Seenot“ versetzt, aus der er erst nach sechshundert kurzatmig durchfieberten Seiten wieder auftaucht. Nicht nur das unaufhörliche Trommelfeuer schockierender, grässlicher, monströser Szenen ist dafür verantwortlich, sondern der ständige Wechsel der Standpunkte zwischen Erzählerstimme, erlebender oder direkter Figurenrede, Traumsequenzen, orakelnden Rachegeistern oder (kursiv gesetzt) Bewusstseinsströmen und überindividuellen Aperçus.

Franzobels geniale grep er at han innfører en forteller som entydig hører hjemme i vårt århundre og som kommenterer historien med historisk distanse og referanser fra vår egen tid. Dette skaper – så merkelig det enn høres ut i en historie om skipsforlis og kannibalisme – humor. Samtidig gir forfatteren oss innblikk i flere av mannskapet og passasjerene, blant annet en førstereisgutt og skipslegen Savigny. De ulike fortellerperspektivene skaper spenning, variasjon og identifikasjon. Slik forklarer Franzobel sitt fortellertekniske grep:

Es gibt einen Erzähler, der die Geschichte […] aus der Gegenwart des 21. Jahrhunderts erzählt. Alles andere wäre mir unglaubwürdig erschienen. Es gibt allerdings auch Innenperspektiven oder innere Monologe der handelnden Figuren. Da ich die Geschichte spannend und objektiv erzählen wollte, hat sich das als glückliche Mischung erwiesen (Kilde).

En allegori over den menneskelige natur
Das Floß der Medusa, med sine plastiske beskrivelser av alt fra fysiske avstraffelser av mannskapet om bord på Medusa til kannibalismen på flåten, er ikke bare ulidelig spennende og en pageturner av de store, men en grandios allegori over menneskets natur: I kampen om å overleve, reduseres våre idealer om humanitet, sivilisasjon og menneskeverd raskt.

”Liebe auf den ersten Blick”, svarer Franzobel på spørsmålet om hvordan han bestemte seg for å skrive om Medusas flåte. ”Liebe und Entsetzten auf den ersten Blick” er min reaksjon etter å ha lest romanen. ”Liebe auf den ersten Blick”: Dette er ikke bare en pageturner av de helt store, det er også en enorm lesefornøyelse å sitte på tørt land og nyte Franzobels litterære krumspring. Men også ”Entsetzen auf den ersten Blick” fordi romanen minner oss om hvilke brutale krefter som lurer like under sivilisasjonens overflate.

Théodore Géricault (1819), bildet henger i Louvre

Hanser Verlag har produsert korte videoer om romanen og forfatteren.

Romanen oversettes til norsk. Leser man tysk, er det imidlertid ingen grunn til å vente på oversettelsen; Franzobel nytes best på originalspråket.


Franzobel: Das Floß der Medusa. Roman nach einer wahren Begebenheit ( Zsolnay 2017)

Dienstag, 9. Januar 2018

Ny Marthaler! Jan Seghers kriminalroman ”Menschenfischer”



Ny Marthaler!
Jan Seghers er definitivt en av mine favorittkrimforfattere. Den nye Marthaler skuffer ikke. Denne gangen koples en tjue år gammel cold case – mordet på 13 år gamle Tobias – til et nytt drap på to gutter fra romfolket. Og Marthaler får en ny kollega: Kizzy Winterstein fra politiet i Wiesbaden, halvt jøde, halvt rom, eksentrisk og rasende dyktig.

Cold case
Marthaler har noen feriedager til gode og har ingen planer. Da en tidligere kollega, Rudi Ferres, tar kontakt med ham og ber om hjelp, er han derfor ikke vanskelig å be. I Frankrike, hvor Ferres har slått seg ned som pensjonist, møter han sin gamle kollega, som er i ferd med å drikke seg ihjel. Men før Ferres gjør slutt på alt, ønsker han å gi Marthaler noen nye spor i en gammel cold case, en sak som har vært hans livs besettelse. I 1998 ble tenåringsgutten Tobias funnet drept og lemlestet i en fotgjengerundergang i Frankfurt. Trass i en storstilt etterforskning lykkes det politiet ikke å finne gjerningsmannen. I 2013 er saken fortsatt uløst. Med unntak av Ferres er det ingen lenger som virkelig tror at Tobias’ morder kommer til å bli funnet. Nå mener Ferres å ha funnet nye spor i saken. 



Menneskehandel
Da Marthaler kommer tilbake til Frankfurt, klar til å gjøre et siste forsøk på å løse Tobias-saken, skjer det et nytt bestialsk drap. To unge gutter, begge fra romfolket, blir funnet drept og lemlestet, likene er posisjonert på en måte som minner sterkt om Tobias. Etterforskerne får raskt mistanke om menneskehandel og organisert barneprostitusjon.

Marthaler ser raskt likhetene til den tjue år gamle drapsgåten, men møter lite forståelse hos sine kolleger, som mener han bør la den gamle saken ligge og heller bistå dem – helt til han får en ny kollega ved sin side, Kizzy Winterstein, som ikke bare er en dyktig etterforsker, men som også ser den menneskelige skjebnen bak de to døde guttene.

Historier fra virkeligheten
Som flere andre av Seghers romaner er også denne krimmen basert på en virkelig hendelse, mordet på 13 år gamle Tristan B. i Frankfurt. Saken er fortsatt, 20 år senere, uløst. „Seghers vermischt sehr geschickt den realen Fall und seine Details mit dem erdachten Fall. Ohne zu detailliert werden zu müssen, kann er so die Bilder in den Gehirnen der Leser entstehen lassen. Das ist spannend und bewegend - und nichts für schwache Nerven“, skriver Hamburger Abendblatt. Som historier fra virkeligheten kan man dessverre også karakterisere barneprostitusjon og menneskehandel – og offentlighetens manglende empati når ofrene tilhører romfolket. Jan Seghers nye krim er både aktuell, autentisk, engasjert samfunnsdebatt – og en pageturner.

 

Multimedia
Hør/se et intervju med forfatteren om arbeidet med Menschenfischer her. I ARDs mediatek kan man høre en 5-minutters presentasjon av kriminalromanen. Her kan man prøvelese starten på kriminalromanen.


Jan Seghers: Menschenfischer (Kindler 2017)