Empfohlener Beitrag

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litte...

Dienstag, 7. Oktober 2014

En robinsonade på Hiddensee: Lutz Seilers "Kruso"


En av de mest prestisjetunge litteraturprisene i det tyskspråklige området er Deutscher Buchpreis, som deles ut hver høst. I år, 6.10, gikk den til Lutz Seiler (født 1963 i Gera, DDR) for romanen Kruso.



Handlingen utspiller seg i DDR sommeren og høsten 1989. Hovedpersonen, Ed hhv. Edgar Bendler, tyskstudent ved universitetet i Halle, strever med livet. Kjæresten hans, G., er borte, etter hvert får vi vite at hun ble overkjørt av en trikk, og alt han har igjen er noen minner han nesten ikke våger tenke på og katten Matthew, som G. i sin tid fant og tok med hjem. Da også katten forsvinner, mister Ed det lille han har igjen av fotfestet, og han vil bort fra alt. Ikke så lett å komme langt vekk, når man bor i DDR. Men han reiser mot det som må sies å være landets ytterste og nærmest eneste utpost, øya Hiddensee som stikker ut i Østersjøen.

Hiddensee, litterært kjent blant annet på grunn av at Gerhart Hauptmann i sin tid oppholdt seg der om sommeren, er et populært reisemål både for sommerferiegjester og outsidere. Ed lykkes til slutt med å få seg jobb som såkalt "Esskaa" hhv. "SK", "Saisonkraft" – altså en slags sommerjobb i gastronomien. Ytterst på Hiddensee klamrer det seg et gammelt og nærmest falleferdig vertshus til klippene, Klausner, "eine Art Reservat, ein allerletztes Rückzugsgebiet am äußersten Rand des Landes". En dag, så spås det, vil hele Klausner skli ned i havet og forsvinne – et merkelig Atlantis som så godt det lar seg gjøre holder seg fast i sandklippene på en morken stat som er i ferd med å utslette seg selv, en allegori over DDR. Her, i Klausner, hvor Ed blir satt til å vaske opp, møter han Kruso, en karismatisk skikkelse med dype hemmeligheter og som samler tilhengere, "Schiffbrüchige", rundt seg. 


Lutz Seiler beskriver i sin roman den siste sommeren og høsten i DDR ytterst på Hiddensee, hvor danske Møn glitrer som et fata morgana i det fjerne. "Die Schiffbrüchigen" lever sitt liv i et slags skyggerike, nærmest isolert fra omverdenen, men av og til bryter realiteten gjennom: noen mennesker forsvinner, de har "mit den Füßen abgestimmt" og reist via Ungarn eller den vesttyske ambassaden i Praha til vest, den gamle radioen Viola tar av og til inn vestnyheter og bringer verden litt nærmere. Men det som først og fremst bestemmer Eds tilværelse er vennskapet og samtalene med Kruso, spaserturer i Hiddensees magiske natur, havet og det nesten uvirkelige samværet med de andre skipbrudne.

Senhøstes 1989 innhenter realiteten parallelltilværelsen på Hiddensee. Sommerferiegjestene har for lengst reist, tusenvis av DDR-borgere har forlatt landet, igjen står rustne minnesmerker etter et utopisk forsøk som endte galt. Kruso forsvinner, blir arrestert, først noen år etter får Ed vite at vennen er død. Til slutt forlater også Ed Hiddensee og Klausner som så vidt fortsatt klamrer seg til klippekanten; stranden nedenfor er delvis ugjenkjennelig på grunn av sand som har rast ut.

Romanen slutter med en epilog som utspiller seg flere år senere. Ed er nå forfatter og bestemmer seg for å forsøke å finne ut av en historie som Kruso fortalte ham, nemlig om søsteren som en dag, da de var små og lekte på stranda, gikk ut i havet og forsvant. Denne historien forbinder seg med andre historier om "Republikflüchtlinge" som forsøkte å svømme over til friheten, blant annet til danske Møn. Ed reiser til København og forsøker å finne ut av hva som skjedde med de som ikke klarte å svømme over til den danske kysten, men som druknet underveis og som senere ble skylt i land i Danmark. I en kjeller i København får han se noen av eiendelene etter de som ikke klarte det, – og han blir konfrontert med sommeren på Hiddensee.

Lutz Seiler, som hittil først og fremst er kjent som lyriker, har skrevet en fantastisk roman som i robinsonadens form beskriver de siste månedene av DDR. Teksten er gjennomsyret av litterære assosiasjoner, ikke bare til Robinson Crusoe, som navnet Kruso henspiller på; språket er suggererende, med lyriske kvaliteter, og leseren trekkes inn i en magisk verden, en utopi bygget på sand. Kruso er en fascinerende vev av realitet og fantasi, drømmer, håp og fortvilelse. 

  
Les & hør mer om prisvinneren her.

Lutz Seiler: Kruso (Suhrkamp 2014)

Kommentare:

  1. Så fin recension, tack! Jag kommer att återkomma till den när jag har läst boken, men det verkar ha varit en värdig vinnare. "You had me at DDR" ;)

    AntwortenLöschen
    Antworten
    1. Takk, det var hyggelig. Jeg gleder meg til å høre mer om hva du syns om romanen etter hvert. Den er utrulig kompleks, og her er det masse å dukke ned i. Håper Seiler skriver flere romaner og ikke "bare" går tilbake til lyrikken.

      Löschen
  2. Flott omtale av en utrolig spennende vinner! Jeg har bestilt boka og gleder meg til å lese den! I år har jeg et DDR-leseprosjekt gående (selv om det går sakte fremover - så mange bøker, så liten tid), og denne romanen tror jeg passer veldig fint inn. :)

    AntwortenLöschen
    Antworten
    1. Gled deg til å lese den! Jeg har sjelden lest en "DDR-roman" med så mange fasetter som denne, og koplingen mot robinsonaden syns jeg er veldig virkningsfull.

      Löschen